Selv om det er staten som er ansvarlig for driften av sykehusene, er det Oslo kommune som har ansvaret for de fleste helsetjenester for byens innbyggere:
- Kommunen har ansvaret for at det er nok allmennpraktiserende leger samt akuttlegevaktordninger
- Kommunen har også ansvar for forebyggende helsetjenester, medisinsk habilitering og rehabilitering, samt pleie og omsorgstjenester.
Rett til nødvendig helsehjelp
Pasientrettighetsloven gir deg en lovfestet rett til nødvendig helsehjelp i kommunen du bor, eller der du for tiden oppholder deg. Eksakt hva du har krav på vil alltid være basert på medisinsk skjønn. Helsehjelpen skal imidlertid være faglig forsvarlig både hva gjelder omfang og kvalitet. Hvis det kan føre til alvorlig skade eller fare for liv eller helse å utsette behandlingen har du krav på øyeblikkelig hjelp.
Retten til helsehjelp begrenses av at behandlingen må være dokumentert nyttig. Det betyr for eksempel at du ikke har rett til utprøvende eller eksperimentell behandling. Kostnadene skal stå i et rimelig forhold til den effekten en kan forvente av behandlingen.
Rett til fastlege
I Norge har vi et fastlegesystem. Du har rett til å være knyttet til en fast, navngitt lege eller en legepraksis med flere leger. Fastlegen skal prioritere deg foran pasienter som ikke står på legens fastliste. Du kan stå utenfor ordningen, men da må du betale mer når du går til lege. Du har rett til å skifte fastlege to ganger i året. Du rett til en ny vurdering hos en annen fastlege hvis du ikke er fornøyd med vurderingen fra din faste lege.
Rett til tilgang til spesialisthelsetjeneste og sykehus
Dersom din tilstand er tilstrekkelig alvorlig, har du rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Dette skjer dog etter henvisning fra din fastlege. Denne retten skal sikre at de sykeste får behandling først.
Når du henvises til spesialist på sykehus skal din sak vurderes innen 30
dager. Ditt behov for utredning og behandling skal planlegges og du skal ha beskjed om når behandlingen vil bli gitt.
Du har også rett til ny vurdering fra en annen legespesialist enn den som ga den første vurderingen. Dette kan det være aktuelt å kreve dersom du er uenig i det planlagte behandlingsopplegget, eller er usikker på om diagnosen er riktig. Du behøver ikke å begrunne ditt krav om ny vurdering. Ny henvisning til en legespesialist må gis av allmennlegen.
Rett til individuell plan
Personar med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester har rett til å få en individuell plan som sikrer helhet i tjenestetilbudet ut fra brukerens behov.
Veileder for individuell plan 2001 er tilgjengeleg i pdf-format her og selve forskriften finner du her.
Rett til deltakelse og informasjon
En viktig rettighet er retten til å få vite hva som skjer. Her er helsepersonell ikke gode nok og du kan ha nytte av å stå på din rett.
Du har rett til:
- Å få vite hva som feiler deg, hvilken behandling du får eller skal få, hvor lenge den varer og mulige bivirkninger.
- Å få forklaring på hva diagnosen din innebærer.
- Å få si hva du mener om ønsket behandling. Det er imidlertid legen som skal bestemme, samt avgjøre om behandlingen er forsvarlig.
- Å ha med deg andre under undersøkelse eller behandling.
Rett til å si ja eller nei
Du skal ikke ha behandling hvis du ikke ønsker det selv. Forutsetningen for at dette skal respekteres er at du har fått all nødvendig informasjon. Dessuten: at du er mentalt i stand til å gjøre en slik vurdering. Du kan trekke deg fra behandling selv om den er oppstartet. Da skal du også informeres om konsekvensen av dette.
Helsepersonellets plikt til å yte øyeblikkelig hjelp i nødsituasjoner gjelder ikke uten unntak. En pasient kan også nekte helsehjelp i særlige situasjoner. En døende pasient kan for eksempel motsette seg livsforlengende behandling.
Rett til å se i journalen
Det føres alltid en journal når du er i kontakt med helsevesenet, hvor diagnose, sykdomsforløp, behandling, informasjon som er gitt og andre forhold som kan være av betydning blir ført inn.
Du har rett til innsyn i denne journalen. I noen tilfeller kan du nektes innsyn hvis dette for eksempel kan skade din helsetilstand. Da kan du kreve at en advokat eller annen lege leser journalen din. Hvis du mener det står noe feilaktig der kan det kreve journalen rettet eller slettet.
Rett til å klage
Da det er begrenset kapasitet inne alle deler av helsevesenet, må helsepersonellet gjøre prioriteringer. De må avgjøre hva som kan vente litt og hva som ikke kan vente. Du har rett til å klage hvis du er uenig i denne prioriteringen.
Du har rett til å klage hvis du mener at du ikke har fått den helsehjelp du har krav på eller mener at du ikke er blitt informert tilstrekkelig.
Du kan naturligvis klage direkte til det helsepersonellet det gjelder, til avdelingen, og til sykehuset.
De mer formelle klageorganene er
Helse- og sosialombudet i Oslo og Fylkeslegen i Oslo.
Du formulerer klagen skriftlig (med ombudet tar også i mot muntlige henvendelser) Beskriv saklig de forhold du vil klage på. Du må selv undertegne eller den må undertegnes av en som representerer deg.
Rett til overholdelse av taushetsplikt
Helsepersonell har en streng taushetsplikt. De kan ikke spre noen form for opplysning om deg uten at du selv samtykker. Men selv kan du velge å oppheve taushetsplikten overfor pårørende eller andre du finner det hensiktsmessig overfor.. Taushetsplikten kan fravikes i noen særskilte situasjoner, for eksempel overfor barnevernet hvis det er mistanke om at barn blir mishandlet, misbrukt eller utsatt for omsorgssvikt.
Rett til fritt sykehusvalg
Retten til fritt sykehusvalg gjelder ikke ved akutte tilstander, men kun hvis du henvises til vurdering eller behandling av tilstander som ikke er akutte. Gjennom denne rettigheten kan du velge det sykehuset som har kortest ventetid. Du bør derfor be fastlegen din om å innhente ventetider fra forskjellige sykehus. Du kan også ringe informasjonstelefonen 80041004 eller se på Internett
